Hva er badstue?
En badstue er et rom eller en liten bygning laget for svettebad. En elektrisk eller vedfyrt badstuovn brukes for å nå en romtemperatur på typisk mellom 60 og 90 grader celsius. Badstuovnen har et magasin av steiner, og ved å helle vann på steinene får man damp og høyere luftfuktighet, noe som bidrar til å øke både svettingen og følelsen av velvære.
Svettebadskulturer finnes over store deler av verden. Fellesnevneren har alltid vært å bruke ild til å varme opp steiner i et lukket rom, helle vann på de varme steinene for å skape damp, og å bruke damp og svette til å vaske og rense seg, både i kroppslig og åndelig forstand.
Den norske badstua deler opphav og grunnleggende utforming med de andre svettebadene i Norden og Øst-Europa, som finsk sauna, russisk banja, latvisk pirts og litauisk pirtis. Denne felles badstukulturen har en historie som sannsynligvis strekker seg flere tusen år tilbake i tid.
Helsefordeler med badstue
Regelmessige badstubad byr på mange helsefordeler. For det første bidrar de høye temperaturene til å åpne porene og rense huden, noe som gir en følelse av fornyelse og velvære. Det varme miljøet øker også blodsirkulasjonen og kan bidra til å lindre muskelspenninger og smerter.
Mange opplever også at tiden i badstuen gir en mental pause og reduserer stress. Regelmessig bruk av badstue har vist seg å kunne styrke immunforsvaret og forbedre hjertehelsen, noe som gjør det til en gunstig aktivitet for helhetlig helse.
Sosiale og kulturelle aspekter
I tillegg til helsefordelene, spiller badstua en viktig rolle i sosialt og kulturelt liv. I Norge og mange andre land er det vanlig å bruke badstua som et sted for sosialt samvær, hvor venner og familie kan samles og nyte tiden sammen. Badstua fungerer som et sted for både ro og samtale, og bidrar til å styrke bånd og fellesskap.
Mange badstuer ligger ved elv, sjøe eller hav, som gjør det mulig å kombinere badstueopplevelsen med en forfriskende dukkert i kaldt vann – en tradisjon som mange mener forsterker de positive helsevirkningene.
